Boliviaprosjektet

På Altiplanohøysletten i Bolivia, et av verdens fattigste land, bor aymaraindianerne inder meget vanskelige livsforhold. Høysletten de bor på ligger ca 4000 meter over haver og årsnedbøren her kan i gode år komme opp i 400-500 mm. Mesteparten av regnet kommer i perioden desember til mars, og resten av året kan det gå måneder uten at det kommer en dråpe nedbør. all vannforsyning er basert på grunnvann, og mange må hente vann i kilder langt borte fra der de bor.

Vannkilder

Vannkildene som benyttes er enten dype brønner hvor det graves ned sementringer med en støpt topp som sikrer vannet mot forurensning fra omgivelsene. Enkle hjemmelagede manuelle pumper av plastmateriale kunne pumpe vann fra 40 m dyp. Andre steder er det boret ned til vannårer i fjellgrunnen. Her sto vannet under så høyt trykk at det rant kontinuerlig. Noen steder ble det lagt rørledninger fra vannkilder i fjellene ned til oppsamlingskummer nær gårdene. Fra disse ble det så gravd ned vannledninger av plast til hver gård. Alt arbeidet i forbindelse med planlegging, organisering av dugnad, graving og montering av utstyr, står bøndene selv for i samarbeid med Den Norske Misjonsalliansen - medarbeidere. Den lokale befolkningen må etablere en vannkomité som er ansvarlig for hele arbeidet. Det meste av utstyret som trengs kjøpes for de innsamlede midlene fra Norge, men i tillegg må bøndene selv bidra med et mindre kontantbeløp. Det legges betydelig vekt på at utstyret som benyttes skal være enkelt å reparere og vedlikeholde av brukerne og at befolkningen selv skal få et eierforhold til sin vannpost. Siden gårdene ofte ligger spredt må alle hjelpe til med hele prosjektet slik at alle gårdene til slutt har sin egen vannpost. Og ikke minst viktig var det at alle vannpostene hadde et stort støpt drikkekar for husdyra. I de landsbyene hvor menneskene ikke klarte å samarbeide, ikke klarte å etablere en vannkomité, ble det heller ikke gravet etter vann. Livet kan være brutalt!

Innvielse av vannposter

(Besøk fra Lørenskog RK: Lars Moe og Ulf Sørum)
Åpningen av vannposten var en høytidelig seremoni. Den bolivianske nasjonalsang en ble sunget med fløytespill til. Flere taler ble fremført av blant annet landsbyens høvding. Vannposten var utkledd som en dame kledd på typisk indiansk vis. Høydepunktet var "avdukingen" eller rettere sagt avkledningen av vannposten som ble foretatt av en av gjestene akkompagnert til mye humor og latter. Begivenheten og besøket fra Norge ble behørig feiret. Alle gjestene fikk strødd blomster kronblader i håret, det vil si blomster hadde de ikke, så papirbiter gjorde samme nytten. Vi fikk gaver, hjemmestrikkede luer og skjerf av alpakkaull og en vevet poncho. Så var det duket for festmåltid. Kokte poteter i alle varianter, mais, kokte bananer og stekt kjøtt. Drikken som ble servert var maisøl blandet med eggeplomme. Det så ut som eggedosis! Ellers var det Coca Cola i 2 liters flasker på alle bord! Skikken er at en skal se på at gjestene spiser, så her lot vi som vi aldri hadde hørt om salmonella og hepatittvirus, eller en simpel matforgiftning - og spiste av hjertens lyst! Og ingen av oss ble synlig syke - så langt.... Når vi gjester var godt i gang me d måltidet, fikk også lokalbefolkningen forsyne seg. Etter måltidet ble vi bydd opp til dans, o g nå skal jeg si at vi riktig fikk svingt oss. Etter at det første anlegget var behørig åpnet gikk turen med lastebil til neste landsby. Her var det en mannlig vannpost som skulle avkles og den samme seremonien var i gang!

 

  Bilder fra besøk hos Armaraindianerne, åpning av brønner. Ulf Sørum representerer Lørenskog RK på det midterste bildet.

Liv og helse i hver dråpe

Å få rent drikkevann for mennesker og dyr helt inn på husveggen, er av uvurderlig g betydning. I de tørreste periodene, hvor de mangler mat og vann, har nødslakting av budskapen vært den eneste mulighet. De hygieniske forhold i dette normalt svært tørre og karrige klimaet hvor temperaturforskjellen kan være 30-40 grader, er ikke gode. Infeksjoner, spebarnsykdommer og høy barnedødelighet, blir en følge av dette. I de landsbyene som har fått egne, rene vannkilder har barnedødeligheten gått dramatisk ned. Det er svært gledelig. Det nytter å hjelpe!

Fakta om Bolivia

Folkemengde:	7,4 mill. innbyggere. Av disse regnes ca. 50 - 60% som urbefolkning, 35% mestiser og 5% hvite. Av befolkningen bor 43% på landsbygda og 57% i byene.
Hovedstad:	La Paz, med 1,5 mill. innbyggere
Språk:	Det offisielle hovedspråket er spansk. I tillegg til morsmålet aymara og quecha, finnes det ca. 30 indianerspråk/dialekter.
Flateinnhold:	1 098 582 km2
Gjennomsnittlig levealder:	59 år
Barnedødelighet:	50/1000 de første leveår
Analfabetisme:	14%
Arbeidsledighet:	61% i La Paz og El Alto området